kl. 11.30: Ny tirsdag startet med Killi, Knut, Queenie og Loco i Østmarka og i dag gjaldt å trå varsomt. Med den nye lette snøfallet så er det litt vanskelig og se hvor isen ligger og siden jeg glemte piggene mine hjemme så gikk mye av turen ut på å sikre halebeinet.
Heldigvis så var Knut rimelig samla i dag, og ser ut til å være noenlunde tilbake i gammel form igjen. Det var ikke like mye trekking i båndet og hopping og spretting som tidligere, og han var heller ikke like jente-gal. Om det er takket være de siste 2 turene med Asena der han har blitt satt litt på plass, eller om det er fordi ikke er mye løpetid og annet spennende i området er vanskelig å si, men jeg er uansett glad for at han bare er roligere. Killi var også i det samarbeidsvillige hjørnet i dag og responderte godt på kommandoer. Det som også var rimelig kult å se i dag var at Killi for første gang bydde opp til lek med Queenie. Tidligere har han ikke hatt lyst til å ha noe særlig med henne å gjøre, mest sannsynlig er det fordi Killi alltid har vært litt skeptisk til store hunder, men det har jo endret seg litt den siste tiden og håper den endringen fortsetter.
Kl. 13.20: Så var det Hiro og Dio sin tur til å få strekke på labbene, og Queenie og Loco fikk fortsette turdagen sammen med meg. Vi la turen til Østmarka der vi gikk inn fra Oppsal, mest for å vennene Hiro til å kjøre litt bil. Der begynner ting å bli ganske mye bedre og Hiro hopper nå inn i bilen uten noe særlig protest. Det var litt lyd da jeg stoppet for å hente Dio og Hiro ble litt skuffet over at han ikke fikk bli med ut.
Når vi først kom i gang med turen så var Hiro noe ukonsentert i dag også, og klarte innledningsvis ikke helt å finne roen til å bære nyte turen. De 3 andre var ganske påkobla gjennom hele runden og viste god respons på både kontakt lyder og innkalling.
Etter at jeg hadde fått aktivisert Dio litt så ga jeg etter hvert mesteparten av oppmerksomheten min mot Hiro. Etter at han hadde fått gjort fra seg og hoppet av seg litt overskuddsenergi viste han at han begynte å bli åpen for litt input fra meg og vi avsluttet derfor de siste 20 minuttene av turen med litt aktiviseringstrening for å hjelpe med å kunne holde litt bedre kontroll på denne firbeinte dynamitten. For å ikke legge lista for høyt og øke frustrasjonen til Hiro krevde jeg i dag bare at han skulle holde seg i gå pent-«sonen», uten noe særlig blikkontakt. Dette ga etterhvert resultater og jeg fikk til slutt avsluttet med en noenlunde og koblet liten valp.
