kl. 11.45: Og ut av det blå var det plutselig fredag folkens og i dag startet moroa Nelly, Sako, Loco og Queenie på Ekeberg. Her var det jo Sako jeg var mest spent på med tanke på en ny turvenn og ikke minst et miljøskifte. Nå vet jeg jo at Sako har vært i dette området et par ganger tidligere, men det er første gang jeg er med han er alene.
Det startet jo ikke overraskende nok med høy interesse mellom Sako og Nelly, men her fant gamlemor fort ut av at Sako hadde litt mer energi enn det hun foretrekker. Derfor ble det jo også sendt ut et par forespørsler om at Sako kunne roe seg ned, men det var ikke Sako helt enig i så da måtte Hr. Nymoen steppe inn og hjelpe til.
Grunnet det fine været var det jo en god del andre ute på tur også, og dermed også svært mange hunder ute på sletta. Dette er jo super eksponerings trening for Sako og en god test for å se om den treningen vi har lagt inn til nå og så sitter like godt i nye miljøer. Det viste det seg absolutt å gjøre!
Det ble i gjennom økten plenty med passeringer både tette og med god avstand, ivrige hunder og rolige hunder, løse hunder og hunder i bånd. Så her fikk vi hele spekteret av hva man kan møte på tur. Gjengen klarte seg veldig veldig bra så det eneste Sako trenger er, virker å få en forståelse for at han skal respektere hva de eldre sier.
kl. 14.00: Dagens siste økt ble med Polly, Kelly og Knut, som også fikk følge av Queenie og Loco, hovedsaklig fordi jeg har teoretisk eksamen etter jeg er ferdig med lufting og får derfor lite tid til å gå med de i etterkant.
Planen for turen i dag var å testet ut en undervisningsplan for en bruksøvelse som vil være en del av min praktiske eksamen på lørdag. Det er det Polly jeg har valgt ut som prøvekanin så jeg var veldig spent på hvordan det kom til å gå.
Vi måtte jo uansett starte med å få ut greit med energi av de andre også, det ville jo vært en svært kjedelig tur for Killi og Knut om de bare skulle bli stående og se på meg trene på i en time. Vi startet med å ta en liten tur opp i skogen fra parkeringsplassen utenfor Rustadsaga Barnehage, og her fikk hundene virkelig kjørt seg. På knappe 200 meter møtte vi på den ene hunden etter den andre og vi fikk derfor virkelig testet og terpet på passeringer. Og Killi og Knut imponerte helt vanvittig på dette punktet i dag. Første passeringen var av en bitte liten blandingshund som dessverre viste alle de negative forventningene folk har til veskehunder. Her var det trekking i bånd, gneldring og hopping om hverandre. Fører gjorde det heller ikke særlig lett for oss med tanke på at hun tydeligvis ble ganske fascinert av at jeg gikk med 5 hunder og ble derfor stående og se på oss mens den lille hunden nærmest gjorde som den ville. Det var noen små brudd i kontakten fra både Killi og Knut, men de klarte å hente seg inn umiddelbart det kommando fra meg, men også helt frivillig, og det er jo vanvittig imponerende. Etter at fascinasjonen av oss hadde dabbet av, turet føreren videre med den lille eplekjekke greia si og vi tok bein og labber fatt videre forbi bommen og inn i skogen. Langt kom vi derimot ikke ettersom vi nesten umiddelbart møtte på en hærskare av andre hunder. Mellom fjellveggene der det ikke er særlig mye plass kom det på rad og rekke seks til syv andre hunder vår vei. Her så jeg for meg at det kunne bli skikkelig kaos, men det ble faktisk det stikk motsatte. Knut trakk bitte litt i båndet til å starte med men han fikk jeg enkelt hentet inn igjen og vi fikk mer eller mindre plettfrie passeringer av alle hundene, som var både rolige og kontrollerte til ivrige og ukontrollerte.
Etter hvert så ble det tid for å teste øvelsesplanen min på Polly, og jeg var svært spent som sagt. Den øvelsen jeg skulle trene inn er det som kalles «fremadsending» og er en øvelse i flere forskjellige lydighets program. Den versjon jeg valgte er fra et program som heter IGP og som jeg fant tilnærmet lik null informasjon om på nettet. Så her var det opp til meg å prøve å ha setup på hvert element i øvelsen og så prøve å kjede de sammen på en eller annen måte. Gjennomføringen gikk ikke helt som forventet, men nå skal det jo selvsagt sies at innlæringen av denne øvelsen egentlig forutsetter at hunden har trent på en annen spesifikk øvelse tidligere, og det tviler jeg sterkt på at Polly har gjort.
Vi måtte etter hvert sele opp og avslutte dagen og uken så nå er det bare for meg å glede meg til teoretisk eksamen i dag og praktisk eksamen i morgen.
Takk for en nydelig uke alle sammen.
