kl 11:30 – Uken nærmer seg sakte, men sikkert slutten og som vanlig startet vi ukens nest siste dag ved Chica og Lykke, som fikk strekke litt på labbene i Lambertseterskogen.
Lykke var i dag mye roligere og mer samlet enn de siste 2 turene så jeg fikk muligheten til å bruke litt mer tid på Chica i dag også. Underveis på turen jobbet jeg relativt aktivt med kontakt med begge hundene. Vi har fortsatt ikke trent nok til å få store resultater i de situasjonene som hundene sliter litt med, men det begynner å komme seg.
I dag var vi heldige nok til å møte på 3 andre hunder gjennom økten, hvorav de 2 første kunne gått en smule bedre enn de faktisk gjorde. Den første var en løs Portugisisk vannhund som åpenbart var ganske sosial og ville komme bort for å si hei. Her skjønner jeg veldig godt at jentene reagerte for her var det ikke mye respekt for språk og signaler før den ivrige lille krabaten ikke var mer enn 2-3 meter unna. Neste passering far av en the rolig og bedagelig Staff som gikk pent i båndet sitt og her forventet jeg litt bedre oppførsel ut av min egen lille duo. Vi fikk heldigvis hentet det greit inn på slutten slik at Chica og Lykke ikke sto og stirret og bjeffet helt til Staffen var ute av syne. Siste passering derimot var jeg svært imponert over hva jentene fikk til. Dette ble en passeringen av en ung og svært ivrig Malamute. Lykke valgte å sette seg ned bak meg og ofret knapt nok et eneste blikk mot den sprettende unge hunden. Chica gjorde det også svært bra og hadde god kontakt med meg mens Malamuten gikk forbi, hun klarte ikke helt å unngå å gi et lite «jeg ser deg bjeff» men ellers ingen form for utagering eller annen mindre sjarmerende oppførsel.
kl 13:30 – Vi avsluttet dagen med Pluto, Knut og Killi i Østmarka i helt fantastisk vær, og jeg var en smule bekymret for at vi skulle få en gjentagelse av forrige ukes runde da det var en samlet firbeint front som rotter seg mot hundelufteren sin. Heldigvis utviklet denne turen seg i en litt mer positiv retning, men noenlunde påkoblet hunder.
Pluto fortsatte trenden og var veldig påkoblet under starten av turen og holdt god kontakt med meg og brydde seg ikke så mye om å lukte rundt seg og var heller sulten på godbiter. Killi og Knut var noenlunde med de også, men brødrene har jo alltid litt dårlig tid og bytter frem og tilbake mellom «jeg vil ha godbit» og «jeg MÅ undersøke ALT rundt meg!».
Underveis i turen begynte Killi å respondere bedre og bedre på båne navn og kontakt lyder og fikk derfor muligheten til å gå litt uten bånd i noen minutter. Innkallingen hans begynner å bli bedre og er generelt mer komfortabel med meg og skvetter ikke hver eneste gang jeg gjør en bevegelse mot han(og det kan vi nok takke lillebror for). Nå har vi jo fortsatt mye å jobbe med når det gjelder innkallingen til Killi, for selvom responsen har blitt mye bedre, så har han fortsatt en tedens til å av og til bare fortsette rett forbi meg i 120km/t 20 ganger før han faktisk kommer helt inn, MEN forbedring er uansett forbedring.
Takk for idag dere!
